Forfatterportrett

I løpet av dette halvåret fikk hver elev i klassen en oppgave om å holde et foredrag om en selvvalgt forfatter innenfor skjønnlitteraturen. Jeg valgte Amalie Skram. Grunnen til dette er fordi jeg hørte først om henne da jeg gikk på ungdomsskolen, og til og med der hadde jeg et lite prosjekt om naturalismen og Amalie Skram, så jeg visste allerede litt om henne og hennes verk, dermed ble dette en mulighet til å blåse litt støv av min egen kunnskap.

Amalie Skram er en av naturalismens fremste forfattere, og gjorde det utmerket som kvinne, fordi hun skrev om  hvordan samfunnet var under naturalismen. Hun var dristig i skildringene sine og skreiv mye om unødvendig lidelse. Hun var opptatt av å sjekke opp i faktaene sine før hun skrev de ned, for hun ville ha et mest mulig riktig bilde av det virkelige liv. Vi kan dele alle verkene hennes opp i 3 deler: Ekteskapsromanene, slektsromanene og sinnsykehusromanene. Hun var bevisst på det hun skrev, og derfor ville hun skåne de hun kjente ved å ikke la de lese verkene hennes.

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg er jeg ikke en hyppig lesehest. Jeg har gjerne ikke alltid tid eller tålmodighet til å sitte meg ned med en bok og bare forsvinne inn i en fiktiv verden. Jeg sier ikke at jeg ikke har lyst, for det har jeg. Jeg har lest bøker før, og det er en helt fantastisk følelse å leve seg inn i verden som ikke eksisterer, men fortsatt føle at du hører til der.


Mitt forhold til skjønnlitteraturen har gått opp og ned de siste årene, en liten periode har jeg hatt leselyst, en annen periode ikke. Jeg kom til å tenke på det her en dag da jeg skulle anbefale bøker til mine yngre søstre, at fortellinger av Roald Dahl, Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner har smeltet mitt hjertet et par ganger i løpet av barndommen min og mange av fortellingene husker jeg den dag i dag. Selveste moralen i bøker til slike forfattere er verdt all lesingen, selv om det ikke alltid var meg selv som leste disse fortellingene til meg.


Jeg har ikke fått et nært forhold til noen forfattere de siste årene, rett og slett fordi jeg ikke har lest så mye bøker den siste tiden. Den eneste forfatteren jeg kommer på som har gjort et stort inntrykk på meg de siste årene er Joy Fielding. Det var en sommer for noen år siden, så fikk jeg plutselig en stor leselyst og spurte hvilken bok jeg burde lese, og da var Sannhetens mareritt et klart svar, og siden har jeg lest en del av verkene til Joy Fielding. Kanskje det ikke er typiske bøker for en ungdomsgutt, men svarte heller, bøkene er spennende fra start til slutt!

Joy Fielding

Hun beskriver verden rundt på en slik måte at du lett klarer å se for deg alt som skjer til hver minste lille detalj. Du får se verden gjennom øynene til ulike karakterer som blir satt opp i utrolige situasjoner med enorm mystikk. Så hvis du liker bøker med stor mystikk og uventede store vendinger som bare får hjertet ditt til å banke, hendene dine skjelvende klar og utålmodig for å bla om, så er nok bøkene til Joy Fielding de rette.

Litterære program

Georg Brandes

Georg Brandes var en dansk litteraturkritiker og litteraturforsker som var oppgitt over den danske litteraturen. Han mente at den danske litteraturen ikke var i samsvar med tiden, og i en forelesning Brandes holdt i 1871 angrep han den danske litteraturen. Han sa: "Det, at en Litteratur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat". Han mente at man skulle sette problemene i samfunnet under debatt, og med dette mente han temaene knyttet til religion og forholdet mellom mann og kvinne. Det sies at han fikk de troende, politisk konservative og romantikerne mot seg, mens fritenkerne og de venstreorienterte hadde han med seg.

Knut Hamsun

I det andre hjørnet har vi den norske forfatteren Knut Hamsun, som var i mot naturalismen og realismen. Han argumenterte mer for en litteratur som skulle skildre følelser og tanker fra det ubevisste sjeleliv, som han får frem i foredraget i 1890 Fra Det Ubevisste Sjeleliv. Han hevder at ethvert menneske har opplevd et øyeblikk som er vanskelig for dem å forklare og beskrive. Hamsun var opptatt av sjelen og sinnet og ville ha en ny type litteratur der nye og gamle tanker og følelser skulle skildres og drøftes.

Jeg tror nok folk flest i dag vil lese om temaer som tar opp problemer i samfunnet de lever i, fordi det er kjent for leseren.  Folk vil gjerne lese om noe de kan kjenne seg igjen i, det blir dermed lettere å forstå og sette seg inn i det man leser. Men folk kan og lese om situasjoner som andre mennesker har vært borti, for å få et bilde av en helt ny situasjon og gjerne nye tanker og følelser. Jeg tror nok dermed at Brandes' tankegang slå bedre an i vår tid, men for folk som liker litt mer mystikk og psykologi kan lese om temaer som Hamsun ville tatt opp.

Jeg er ikke akkurat en hyppig lesehest, som har lest all litteraturen i vår tid. Jeg leser derimot mer om temaer som faller inn under det naturvitenskapelige, som gjerne inneholder mer fakta enn meninger om diverse temaer. Jeg føler at dette er mer mystisk, spennende og nyttig, noe som er mer min smak innenfor litteraturen.

Kilder

Tema VG3 Norsk språk og litteratur, Benthe Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh, Per Michelsen, Det Norske Samlaget, Oslo, 2008