Nyrealismen

a) Den nyrealistiske diktinga frå første halvdel av 1900-talet gjenspeglar store endringar i det nye hundreåret og tar for seg både personlege pg politiske utfordringar i samtida. Kva endringar og utfordringar kjem til uttrykk i dei tekstane gruppa har lese?

Vi har lest Kransen av Sigrid Undset, Langarane av Kristofer Uppdal, Sommarkvelden av Olav Duun og Markens grøde av Knut Hamsun.

Sigrid Undset

Romanen Kransen som ble skrevet av Sigrid Undset i 1920, handler om Kristin Lavransdatter, som levde på 1300-tallet. Romanen tar opp problemene rundt arrangert ekteskap. Kristin er nemlig forelsket i Erlend, men faren til Kristin har inngått en avtale med faren til Simon, Anders, om at Kristin skal gifte seg med Simon.

Vi kan se på Kransen som et eksempel på en samfunnsmessig endring i Norge de siste hundre årene. Sekulariseringen i Europa var i gang og kirken mistet delvis sin makt, dermed ble det mindre fokus på arrangert ekteskap, men mer fokus på individets egne valg, at ingen skulle bestemme og ta avgjørelser for deg. Motiv bak arrangert ekteskap, som økonomi og slekt, ble nedprioritert og man kunne heller gifte seg pga følelser man hadde.

Kristofer Uppdal

Utdraget Langarene er hentet fra  romanen Kongen skrevet i 1920 av Kristofer Uppdal. Utdraget beskriver rallarmiljøet og framveksten av arbeiderklassen, hvor hovedpersonen, unge Tørber Landsem, har sett sin egen far forlate han og ender opp med å selv drar i vei og blir en del av rallarmiljøet i lag med Sulis-kongen, som kan sees på som en farsfigur for Tørber. Utdraget gir uttrykk av Tørber egentlig er ganske redd, og at dette påvirker psyken hans. De er fattige og har det ikke perfekt. Han driver med kriminelle handlinger, og han vet selv at det er feil, men han gjør det for å være lojal mot sine kamerater. Utdraget viser oss likevel et sterk samhold blant rallarene.

Olav Duun

Sommarkveld av Olav Duun er et utdrag fra romanen "I eventyre" fra 1921. Vi møter unge Odin og moren som skal møte Odin sin nye familie, hvor han skal være gjetergutt hos. Moren skal gifte seg på nytt og må dermed sende Odin vekk, noe som var normalt før. Hvis en kvinnen mistet sin mann og giftet seg på nytt igjen, og hadde barn med den avdøde, så måtte som oftest barnet sendes vekk til barnehjem eller ut i arbeid. Det var unaturlig å ta vare på et annens manns barn. Det ble til slutt mindre og mindre vanlig å sende barna sine vekk hvis man giftet seg på nytt.

Knut Hamsun

Markens grøde handler om Isak som bryter ny mark og etterhvert kommer det nye innbyggere og slår seg ned rundt han og mange gårder vokser fram, ilag med utviklingen av for eksempel slåmaskinen.
Markens grøde som ble skrevet av Knut Hamsun rundt 1917 tar for seg endringer i samfunnet, likt som de tre andre som er nevnt over. Markens grøde får frem endringene i jordbruket, spesielt revolusjonen innenfor slåmaskinen, da man kunne legge vekk ljåen og la slåmaskinen gjøre arbeidet. Man hadde ikke bruk for manns kraft lengre, mye handlet om motorisert kraft, alt ble mer moderne. Et av problemene med dette var at de eldre fikk vanskeligheter med å tilpasse seg det nye, og måtte innimellom stå frem som dummere enn den yngre generasjon, slik som Isak da han ikke får til slåmaskinen.

b) Nyrealistane prøvde å skape eit realistisk og truverdig bilde av menneske og miljø i diktinga si. Kva for litterære verkemiddel bruker dei for å  skape dette bildet? 

Sigrid Undset skildrer omgivelsene veldig detaljert i Kransen, og bruker de rette fargene for å få frem den rette sinnstemning og følelser. Hun bruker mye språklige virkemidler, og skildrer mennesker, følelser og stemningen på en fantastisk måte. Fortellervinkelen er autoral, 3. persons synsvinkel, fortelleren står utenfor handlingen og forteller. Fortellingen er i kronologisk rekkefølge og språket er ganske konkret.

I Langarane er det en autoral forteller, og skildringen har veldig nasjonalt preg, noe som var vanlig i nyrealismen. Siden det er et utdrag blir det litt vanskelig å si noe spesielt om oppbygningen av teksten og at det ikke har noe spesiell tidsramme, men det kan virke som om handlingen går over en kort periode. Fortelleren er autoral, men til tider personal og man får vite om tanker og følelser som man ellers ikke ville fått informasjon til.

Sommarkveld foregår over en kveld og avsluttes om natten. Det er en spenningskurve som bygger seg opp da de går mot gården hvor Odin skal tjene hos. Duun skildrer og forteller veldig bra og detaljert, noe som var normalt i denne tidsperioden, for å få et klarest mulig bilde av det som skjedde. Duun bruker mange ord for å si en ting, han er veldig tung og formell i språket og det blir til tider brukt en del symboler for å få frem et budskap, noe som kan gjøre det vanskelig å tyde. Han skildrer mennesker og til og med lyder helt eksepsjonelt, men kan tenke seg til hvordan det er det, og hvordan det føles å være der. I tillegg får man innsikt i følelsene, noe som bare sitter prikken over i'en.

Markens grøde er det en allvitende forteller og vi får dermed en innsikt fra alle personene. Fortellingen er bygd opp i kronologisk rekkefølge og har en klar spenningskurve. Siden det er et utdrag får vi ikke så mye personskildringer, det kan være at personene allerede er skildret, men miljøet er bra skildret for vi klarer å forstå at det et bondeliv vi blir fortalt om. Språket er litt vanskelig innimellom, siden det er gammel norsk, men innholdet i helhet blir forstått, mer eller mindre.

c) Du har no lese tekstar frå første halvdel av det 20. hundreåret.  Korleis likte du desse tekstane, og kva var det du likte eller mislikte med dei?

Jeg likte veldig godt å lese om hvordan man så på endringene som skjedde på denne tiden, gjennom litteraturen. Det var litt spennende å lese om utviklingen for eksempel jordburket gikk gjennom, eller hvor trist det var når Odin måtte forlate sin mor. Hver tekst hadde sin egen moral, de ville alle fortelle meg noe, lære meg noe, det fikk meg og til å tenke og sammenligne litt med vår tid, noe som jeg satt pris på.

Skjønnlitterært program

Forholdet mitt til skjønnlitteratur er litt varierende. Det er beklageligvis ikke så ofte jeg sitter meg ned med en bok. Jeg kunne gjerne hatt et utvalg av bøker å lese, men jeg har ikke fått noen anbefalinger av noen gode bøker, som bare MÅ leses. Jeg har lest en del av bøkene til Joy Fielding, som er en helt fantastisk forfatter, hun klarer å fange deg i bøkene sine. Den første boken jeg leste av henne var "Sannhetens mareritt", noe som kan anbefales på det sterkeste, tror jeg vil påstå at det en den beste boken jeg har lest!
Så har lest 2-3 bøker av Gunnar Staalesen, men jeg har ikke lest Varg Veum bøkene, men jeg har sett filmene. Kanskje jeg leser noen av Varg Veum bøkene en dag, for folk sier "bøkene er bedre enn filmene".

Gunnar Staalesen

3. November hadde vi en fremføring om forfatteren Gunnar Staalesen og en av hans mest kjente karakterer, Varg Veum. Vi kunne velge gruppene selv, så jeg samarbeidet med Susanne og Trond Espen for å lage en original fremføring av stoffet. Vi kunne lage fremføringen hvordan vi ville, så vi valgte å være litt utradisjonelle, noe som gjorde dette prosjektet artig å jobbe med. Vi droppet den vanlige Powerpoint-fremføringen, og lagde vårt eget talkshow, som vi kalte CST. Der var Susanne programleder, Trond Espen spilte Gunnar Staalesen og jeg skulle spille Varg Veum.

Trond Espen Seim sin tolkning
av karakteren Varg Veum

Grunnen til at vi valgte Gunnar Staalesen og Varg Veum er vel fordi at "Varg Veum"- filmene er blitt en kjent serie med filmer, og mange har sett de, så kan kjenne seg igjen med karakteren Varg Veum. Vi tenkte at det var ikke nok, så vi fokuserte og på forfatteren, skaperen av Varg Veum, Gunnar Staalesen.

Vi jobbet en del med prosjektet. Det ble noen ettermiddager etter skolen med arbeid og forbereding. For å finne informasjon brukte vi mye varierende. Vi bruke artikler og intervjuer av Gunnar Staalesen, hans egen nettside (www.vargveum.no), vi snakket med en som har lest Gunnar Staalesen sine bøker flere ganger, og vi sendte til og med en mail til Gunnar Staalesen selv, og vi fikk svar et par dager seinere der han svarte på spørsmålene og han ønsket oss lykke til, noe vi verdsatte veldig.

Vi håper at publikum sitter igjen med et godt inntrykk og at de hadde det like gøy som oss under fremføringen. Det beste hadde vært hvis folk hadde husket mye av det vi fortalte, og at det ikke blir fort glemt ut igjen. Vi prøvde å lage fremføringen original slik at den ble lettere å huske. Kanskje klarte vi å nå ut til folket, og snart sitter de og leser Gunnar Staalesen sine bøker :)

Ekteskap og samliv

Et ekteskap er en formell binding mellom to personer som har et eller flere formål: Å stifte en familie og føre arven videre. Før var det vanlig å gifte døtre inn i en rikere familier, det var og vanlig at ekteskap ble brukt som en binding for å skape allianser mellom slekter, det kan og være så enkelt at to mennesker inngår et ekteskap for å leve lykkelig i alle sine dager sammen. Men er det en virkelig en nødvendig institusjon i det moderne samfunn? Lever alle lykkelig i alle sine dager?

August Strindberg

Ekteskap har ofte vært et sentralt tema i litteraturen, og på slutten av 1800-tallet var ekteskapet særlig et sentralt tema i litteraturen. August Strindberg er en sentral forfatter når vi snakker om kvinner og ekteskap, spesielt i novellesamlingen Giftas, får Strindberg klart frem sine meninger. Han mener det er "mer urett" for kvinnen å være utro, enn det er for mannen. For hva kan skje med en kvinne hvis hun er utro mot mannen, hun kan bli gravid og få store konsekvenser. Jeg skjønner meg på tankegangen til Strindberg, men det er fortsatt litt feil å hevde at menn har mer rett til å være utro, det er fortsatt like sårende for kvinnen at mannen er utro, som at kvinnen er utro.

Strindberg hevder og at Nora er egoistisk som forlater mann og barn, på leting etter seg selv. Her må jeg si meg både uenig og enig. Det hun gjorde var ikke direkte egoistisk, med tanke på hvordan mannen behandlet henne, og han tenkte bare på sitt eget navn og rykte. På andre siden kan jeg si meg enig med Strindberg selv, det var ikke så veldig omtenksomt å forlate et ekteskap med tre barn.


Det er alltid en liten risiko for at et ekteskap går i oppløsning og det ender i skilsmisse, det kan vise seg at den du giftet deg med gjerne ikke var den du ville dele resten av livet ditt med allikevel. Heldigvis har jeg ikke opplevd så mange skilsmisser innenfor min egen familie, og det verdsetter jeg. Andre vil kanskje ikke se på ekteskap som noe nødvendig, og vil gjerne satse på samboerskap istedenfor. Samboerskap er litt mer fritt og har ikke så mange løfter og lover rundt seg. Viser det seg at forholdet ikke fungerer er det lettere å komme seg ut av et samboerskap, det er jo forståelig. Jeg sier ikke at det er nødvendig med ekteskap, det har kanskje ikke en så sentral og viktig stilling hos mennesker som det kanskje hadde for 200 år siden, men jeg vil påstå at det fortsatt er en fantastisk mulighet til å tilbringe livet ditt med den du gjerne elsker mer enn alt annet.

Selv synes jeg at ekteskap er en fin anledning til å vise at du har lyst å dele resten av livet ditt med en du elsker. En dag i fremtiden er det en mulighet for at jeg tar det skrittet med en ved min side og inngår et ekteskap, ikke pga sosiale forventninger, men pga kjærlighet.

Det Dansknorske Målstræv

Det dansknorske målstræv

"Det norske målstræv"

I dag skal jeg ta for meg hvordan Knud Knudsen så for seg at man kan fornorske dansken for å få et norsk språk, og hvordan de to linjene, landsmålslinjen og fornorskningslinjen i språkarbeidet kunne utvikle seg. Jeg skal kommentere på hvilke av de tre linjene i språkarbeidet på 1800-tallet jeg har mest sympati for.

I 1867 gav Knud Knudsen ut "Det norske målstræv". (I verket peker han på muligheter for samarbeid mellom hans eget arbeid og Ivar Aasens, men han mener og at det er en klar skillelinje mellom de.)

Knud Knudsen

En av mulighetene var å avskaffe dansken i Norge, ved å endre grammatikken og ordtilfanget, i retning av talemålet i Norge. Skulle man velge i retning av bygdedialektene, som var svært ulike, eller skulle man velge talemåten i byene? Knudsen valgte " den dannede dagligtale", som var talemålet til byborgerskapet og medlemmer av embetsstanden. Dette gjorde han på grunnlag av at språket til de "vanlige", "almuens sprog",  var alt for ulikt fra hverandre. Nye ord ble lagd og grammatikken ble ny, men ikke helt annerledes fra den dansken folk flest var kjent med. Siden det nye skriftspråket var mer preget av overklassen, ble det innimellom vanskelig å forstå for mennesker fra bygdene.

Ivar Aasen

Andre muligheten var å lage et helt nytt skriftspråk basert på dialektene på bygdene. Dette arbeidet Asen med, han prøvde å lage et samlet skriftspråk som hele nasjonen kunne forstå. Denne oppgaven var veldig krevende og omfattende, fordi at mange dialekter var svært forskjellige, og oppgaven ble å finne fellestrekk i dialektene.

Hadde jeg plassert meg selv tilbake på denne tiden, ville jeg nok støttet og hatt mest sympati for fornorskningslinjen og landsmålslinjen. Dette er fordi at de begge ville bygge et skriftspråk som skulle bli noe lignende av vårt eget, de ville ikke bare ha dansken. For å få mer en nasjonal følelse ville jeg hatt et annet skriftspråk enn dansken, for å få noe selvstendig. Landsmålslinjen prøver jo hardt å få et salgs gjennomsnitt av dialektene, dette gjør jo Norge på en måte et mer samlet land, fordi at vi har noe i felles og dermed kan prøve å samle det i et felles skriftspråk. Av fornorskningslinjen og landsmålslinjen har jeg mest sympati for fornorskningslinjen.

Andre kilder brukt:
Tema VG3

Søren Kierkegaard

Søren Kierkegaard

Den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855) mente at hvert enkelt individ hadde forskjellige verdioppfatninger, og mennesker med ulik verdioppfatning ser ulike fakta. Det ville si at alle individene hadde forskjellig oppfattelse av virkeligheten. Vi har forskjellige meninger om hva som er riktig og våre egne syn på verden. Han mente at mennesket skulle forme sitt eget liv på grunn av valgene de tok.

Dette synet på mennesket blir kalt eksistensialisme, og påvirket i ettertid den tyske filosofen Friedrich Nietzsche, og i tillegg den norske litteratur. Han hadde også et bidrag til utviklingen av modernismen.

Jeg vil tørre å påstå at det ligger noe sannhet i denne filosofiske bevegelsen. Har to personer to forskjellige verdioppfatninger, så vil de se annerledes på verden. De kan dermed velge hvordan livet deres skal bli formet ved hjelp av valgene de tar. De valgene jeg tar i livet mitt, har en påvirkning på livet mitt videre, og jeg ser annerledes på verden enn andre, det er jeg ganske sikker på, for ellers hadde ikke mennesker hatt forskjellige meninger om flere emner.

Kilder brukt:
Tema VG3 - Norsk språk og litteratur