Det dansknorske målstræv
I dag skal jeg ta for meg hvordan
Knud Knudsen så for seg at man kan fornorske dansken for å få et norsk språk, og hvordan de to linjene, landsmålslinjen og fornorskningslinjen i språkarbeidet kunne utvikle seg. Jeg skal kommentere på hvilke av de tre linjene i språkarbeidet på 1800-tallet jeg har mest sympati for.
I 1867 gav Knud Knudsen ut "
Det norske målstræv". (I verket peker han på muligheter for samarbeid mellom hans eget arbeid og
Ivar Aasens, men han mener og at det er en klar skillelinje mellom de.)
 |
Knud Knudsen |
En av mulighetene var å avskaffe dansken i Norge, ved å endre grammatikken og ordtilfanget, i retning av talemålet i Norge. Skulle man velge i retning av bygdedialektene, som var svært ulike, eller skulle man velge talemåten i byene? Knudsen valgte " den dannede dagligtale", som var talemålet til byborgerskapet og medlemmer av embetsstanden. Dette gjorde han på grunnlag av at språket til de "vanlige", "almuens sprog", var alt for ulikt fra hverandre. Nye ord ble lagd og grammatikken ble ny, men ikke helt annerledes fra den dansken folk flest var kjent med. Siden det nye skriftspråket var mer preget av overklassen, ble det innimellom vanskelig å forstå for mennesker fra bygdene.
 |
Ivar Aasen |
Andre muligheten var å lage et helt nytt skriftspråk basert på dialektene på bygdene. Dette arbeidet
Asen med, han prøvde å lage et samlet skriftspråk som hele nasjonen kunne forstå. Denne oppgaven var veldig krevende og omfattende, fordi at mange dialekter var svært forskjellige, og oppgaven ble å finne fellestrekk i dialektene.
Hadde jeg plassert meg selv tilbake på denne tiden, ville jeg nok støttet og hatt mest sympati for fornorskningslinjen og landsmålslinjen. Dette er fordi at de begge ville bygge et skriftspråk som skulle bli noe lignende av vårt eget, de ville ikke bare ha dansken. For å få mer en nasjonal følelse ville jeg hatt et annet skriftspråk enn dansken, for å få noe selvstendig. Landsmålslinjen prøver jo hardt å få et salgs gjennomsnitt av dialektene, dette gjør jo Norge på en måte et mer samlet land, fordi at vi har noe i felles og dermed kan prøve å samle det i et felles skriftspråk. Av fornorskningslinjen og landsmålslinjen har jeg mest sympati for fornorskningslinjen.
Andre kilder brukt:
Tema VG3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar