Ekteskap og samliv

Et ekteskap er en formell binding mellom to personer som har et eller flere formål: Å stifte en familie og føre arven videre. Før var det vanlig å gifte døtre inn i en rikere familier, det var og vanlig at ekteskap ble brukt som en binding for å skape allianser mellom slekter, det kan og være så enkelt at to mennesker inngår et ekteskap for å leve lykkelig i alle sine dager sammen. Men er det en virkelig en nødvendig institusjon i det moderne samfunn? Lever alle lykkelig i alle sine dager?

August Strindberg

Ekteskap har ofte vært et sentralt tema i litteraturen, og på slutten av 1800-tallet var ekteskapet særlig et sentralt tema i litteraturen. August Strindberg er en sentral forfatter når vi snakker om kvinner og ekteskap, spesielt i novellesamlingen Giftas, får Strindberg klart frem sine meninger. Han mener det er "mer urett" for kvinnen å være utro, enn det er for mannen. For hva kan skje med en kvinne hvis hun er utro mot mannen, hun kan bli gravid og få store konsekvenser. Jeg skjønner meg på tankegangen til Strindberg, men det er fortsatt litt feil å hevde at menn har mer rett til å være utro, det er fortsatt like sårende for kvinnen at mannen er utro, som at kvinnen er utro.

Strindberg hevder og at Nora er egoistisk som forlater mann og barn, på leting etter seg selv. Her må jeg si meg både uenig og enig. Det hun gjorde var ikke direkte egoistisk, med tanke på hvordan mannen behandlet henne, og han tenkte bare på sitt eget navn og rykte. På andre siden kan jeg si meg enig med Strindberg selv, det var ikke så veldig omtenksomt å forlate et ekteskap med tre barn.


Det er alltid en liten risiko for at et ekteskap går i oppløsning og det ender i skilsmisse, det kan vise seg at den du giftet deg med gjerne ikke var den du ville dele resten av livet ditt med allikevel. Heldigvis har jeg ikke opplevd så mange skilsmisser innenfor min egen familie, og det verdsetter jeg. Andre vil kanskje ikke se på ekteskap som noe nødvendig, og vil gjerne satse på samboerskap istedenfor. Samboerskap er litt mer fritt og har ikke så mange løfter og lover rundt seg. Viser det seg at forholdet ikke fungerer er det lettere å komme seg ut av et samboerskap, det er jo forståelig. Jeg sier ikke at det er nødvendig med ekteskap, det har kanskje ikke en så sentral og viktig stilling hos mennesker som det kanskje hadde for 200 år siden, men jeg vil påstå at det fortsatt er en fantastisk mulighet til å tilbringe livet ditt med den du gjerne elsker mer enn alt annet.

Selv synes jeg at ekteskap er en fin anledning til å vise at du har lyst å dele resten av livet ditt med en du elsker. En dag i fremtiden er det en mulighet for at jeg tar det skrittet med en ved min side og inngår et ekteskap, ikke pga sosiale forventninger, men pga kjærlighet.

Det Dansknorske Målstræv

Det dansknorske målstræv

"Det norske målstræv"

I dag skal jeg ta for meg hvordan Knud Knudsen så for seg at man kan fornorske dansken for å få et norsk språk, og hvordan de to linjene, landsmålslinjen og fornorskningslinjen i språkarbeidet kunne utvikle seg. Jeg skal kommentere på hvilke av de tre linjene i språkarbeidet på 1800-tallet jeg har mest sympati for.

I 1867 gav Knud Knudsen ut "Det norske målstræv". (I verket peker han på muligheter for samarbeid mellom hans eget arbeid og Ivar Aasens, men han mener og at det er en klar skillelinje mellom de.)

Knud Knudsen

En av mulighetene var å avskaffe dansken i Norge, ved å endre grammatikken og ordtilfanget, i retning av talemålet i Norge. Skulle man velge i retning av bygdedialektene, som var svært ulike, eller skulle man velge talemåten i byene? Knudsen valgte " den dannede dagligtale", som var talemålet til byborgerskapet og medlemmer av embetsstanden. Dette gjorde han på grunnlag av at språket til de "vanlige", "almuens sprog",  var alt for ulikt fra hverandre. Nye ord ble lagd og grammatikken ble ny, men ikke helt annerledes fra den dansken folk flest var kjent med. Siden det nye skriftspråket var mer preget av overklassen, ble det innimellom vanskelig å forstå for mennesker fra bygdene.

Ivar Aasen

Andre muligheten var å lage et helt nytt skriftspråk basert på dialektene på bygdene. Dette arbeidet Asen med, han prøvde å lage et samlet skriftspråk som hele nasjonen kunne forstå. Denne oppgaven var veldig krevende og omfattende, fordi at mange dialekter var svært forskjellige, og oppgaven ble å finne fellestrekk i dialektene.

Hadde jeg plassert meg selv tilbake på denne tiden, ville jeg nok støttet og hatt mest sympati for fornorskningslinjen og landsmålslinjen. Dette er fordi at de begge ville bygge et skriftspråk som skulle bli noe lignende av vårt eget, de ville ikke bare ha dansken. For å få mer en nasjonal følelse ville jeg hatt et annet skriftspråk enn dansken, for å få noe selvstendig. Landsmålslinjen prøver jo hardt å få et salgs gjennomsnitt av dialektene, dette gjør jo Norge på en måte et mer samlet land, fordi at vi har noe i felles og dermed kan prøve å samle det i et felles skriftspråk. Av fornorskningslinjen og landsmålslinjen har jeg mest sympati for fornorskningslinjen.

Andre kilder brukt:
Tema VG3